Ikke lenge til avgang !

Turen til Libanon nærmer seg med raske skritt. Jeg er i lese-modus, og bruker en god del tid på aktuelt stoff som forberedelser.  Dagens artikkel fra Libanon i Fagbladet,  beskriver litt av hverdagen fra en av de palestinske flyktningeleirene i landet, grusomt og fantastisk på samme tid. At mange ungdommer i denne situasjonen løfter hodet, jobber og tar utdanning med håp om jobb i et diskriminerende og vanskelig samfunn er både viktig og imponerende. Det surrer mange tanker i et ungt og relativt uvitende norsk hode som skal møte disse menneskene for første gang om bare få uker. Også her gjør Norsk Folkehjelp en viktig jobb. Egne utdanningsprogram for ungdom utenfor leirene gir ungdommene muligheten til å lære, samtidig som de får muligheten til å ut og oppleve noe annet.  ( Her er artikkelen )

På utsiden av disse leirene er Libanon et land som sliter med et betydelig mine -og blindgjengerproblem. Dette etter 15 år med borgerkrig, i tillegg til 20 år med israelsk okkupasjon av Sør-Libanon. Krigen mellom Israel og Hezbolla i 2006 resulterte i at nesten 500 000 nye blindgjengere fra klasebomber ble liggende igjen over mer enn 1000 nedslagsområder.

Under oppholdet skal vi inn i et slikt område. Vi skal se hvordan Folkehjelpa jobber! Vi skal se, for så å reise hjem igjen. Hjem til trygge gamle Norge!  Jeg skal bare besøke, være turist og observere... Jeg tar meg selv i å være utrolig takknemlig for at denne dritten ikke er min hverdag! Glad for at ungene mine har en trygg skolevei, og at jeg uten å tenke sikkerhet i det hele tatt bare kan sette meg i bilen og daffe til jobb hver eneste dag. - en hverdag som for mange kun er et drømmescenario!  Det er ingenting som er rettferdig med dette!

Miner skiller ikke mellom skrittene til en soldat og skrittene til et barn, og de skiller ikke mellom et militært kjøretøy og en skolebuss. De forblir også en trussel i opptil flere tiår etter at krigen de ble utplassert i, er over. Den eneste måten å fjerne denne trusselen på, er å finne fram til hver enkelt mine og ødelegge den!
Jeg oppfordrer alle nok en gang; Støtt Norsk Folkehjelp.

Det hele startet med...

Denne bloggen er opprettet med utgangspunkt i at jeg høsten -2011, ble med som ambassadør i Fagforbundets ambassadørkorps for Palestina. Korpset består av i alt 25 ambassadører med et spesielt ansvar for å spre informasjon og øke engasjementet for Palestina i Fagforbundet.


Det formaliserte samarbeidet mellom Fagforbundet og Norsk Folkehjelp gir økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps sitt arbeid og støtte til grasrotorganisasjoner i Palestina og palestinske flyktningmiljø både i Palestina og i Libanon. I tillegg handler samarbeidet om å jobbe for økt engasjement for Palestina blant Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte.

Mitt ansvarsområde i denne forbindelse vil begrense seg til Nord Trøndelag.
Det skal gjennomføres fire til fem reiser i løpet av nåværende landsmøteperiode, som skal gå til enten Palestina eller til palestinske flyktningleire i Libanon.
Reisene skal organiseres i samarbeid med Norsk Folkehjelp og alle ambassadørene i korpset skal være med på en av reisene før Fagforbundets landsmøte i november 2013.

Den første turen arrangeres allerede i Desember -2011, denne gangen til Libanon.  I tillegg til å besøke palestinske flyktningeleire skal de som reiser få se Norsk Folkehjelp sitt arbeid med minerydding i landet. Jeg er en av de heldige som skal være med, og vil gjennom denne bloggen med egne ord beskrive min reise og mine opplevelser.

"I belong there", et dikt av den palestinske dikteren Mahmoud Darvish