Refleksjoner i ettertid

Etter et flott opphold med sterke opplevelser og inntrykk har hverdagen kommet sakte men sikkert sigende. Det var et ras av kontraster som ventet oss da vi landet på norsk jord i helga. Den såkalte "smørkrisa" i Norge sier noe om bobla vi lever i !

Tilbake i Libanon sitter våre palestinske venner fortsatt i den slummen vi besøkte dem i. De sliter fortsatt med få eller ingen rettigheter, ingen sikker fremtid eller garantier for bedre tider. Akkurat slik de har levd og hatt det i flere tiår, mens verdenssamfunnet egentlig bare har stått å sett på.

Men håpet lever. Den ene tingen som ingen noen gang kan ta fra dem; Håpet om en retur til Palestina. Håpet om å komme tilbake til landet de måtte forlate for flere generasjoner siden.Tilbake til sine landsbyer, tilbake til jorda de en gang dyrket,  tilbake til huset de enda har nøkkelen til. Huset som for mange enten er revet eller overtatt av Israelske okkupanter. Det er håpet de lever av, det er det eneste de har.

Norsk Folkehjelp har siden i 1982 jobbet med palestinerne i Libanon. Fagforbundets samarbeid med folkehjelpa skal være med å løfte engasjementet i saken. Jeg gleder meg til å ta del i dette arbeidet. Dersom mine erfaringer fra prosjektet kan bidra til at flere retter øynene mot det som faktisk foregår kan dette slå bare positivt ut for palestinerne. Samtidig som vi sammen med palestinerne har sterkt fokus på retten til å returnere, vil det være av enorm betydning for flyktningene i Libanon at også deres situasjon NÅ får oppmerksomhet. Flere rettigheter og bedre levekår for de som er tvunget til å oppholde seg i Libanesiske flyktningeleire, vil ikke gå på bekostning av ønsket og engajementet om retur. Libanesiske myndigheter må ta ansvar. Om palestinerne i landet gis flere rettigheter og en mere verdig livssituasjon, vil de ikke slutte å jobbe for retten til å returnere. Det vil bare få et bedre utgangspunkt for å gjøre nettopp dette.

I tillegg så må det internasjonale presset mot Israel styrkes!!

Liv Tørres sier at økt solidaritet med palestinerne fra verdens folk og regjeringer kan presse Israel til en annen politikk. På sikt er et sterkt nok internasjonalt press det eneste som kan tvinge Israel til å gi opp okkupasjonen. Her håper vi at Norge skal gå i første rekke. Palestinerne må få slippe å leve nye tiår under okkupasjon.

Fritt Palestina !