Siste dag, klasebomber & hjemreise

Den siste dagen i Libanon går mot slutten og nesa skal snart vendes hjemover. Klokka 02.30 i natt blir hele gjengen hentet og fraktet til flyplassen. For min del har disse dagene vært ubeskrivelige. Jeg har forsøkt å sette ord på opplevelsene gjennom bloggen, men føler at jeg kommer til kort. Dette må oppleves. Inntrykkene sitter langt inne i hjerterota og  man føler urettferdigheten på kroppen når man bare kan sette seg på et fly og forlate våre palestinske venner.

Sluttmøtet etter dagen i dag sier meg at alle er godt fornøyde med opplegget. Det er gjort en enorm innsats for å sette sammen et solid program for delegasjonen under oppholdet. Norsk Folkehjelp i Norge og i Libanon skal sammen med Stein, Ingunn og andre ansvarlige ha en stor takk for arbeidet som er lagt ned. Dette både før, under og helt sikkert etter reisa.

Det skal også bli svært spennende og se hvordan de som skal reise neste gang opplever situasjonen, både de som skal til Libanon og de som skal til Palestina. Jeg håper også på at jeg selv en gang i fremtiden får mulighet til å reise både til vestbredden og til Gaza.

Dagen i dag har vært meget spennende. Folkehjelpa sitt mineryddingsprogram i Libanon ligger ikke som en del av samarbeidsavtalen med Fagforbundet. Det var uansett stort å få observere den viktige jobben som blir gjort.

Fjerning av udetonerte klasebomber kan utgjøre et skille mellom liv og død for de som bor i nærheten av nedslagsfeltene, og disse er det mange av. Når klasebombene i tillegg ligger der barn leker og oppholder seg eller på jord som skal dyrkes, så skjønner man betydningen av arbeidet.

Det som tok Israel bare timer og dager å slippe ned, bruker man nå årevis på å fjerne. Klasebomber har ofte en feilmargin på 30 %, det vil si at 3 av 10 bomber ikke utløses og blir liggende som en udetonert morder på bakken.

Jeg har mange bilder fra dagen, men legger ikke ut så mye nå. Skal skrive en ny oppdatering når føttene er på norsk jord, og jeg har fått tid til å samle tanker og notater på en skikkelig måte. Ønsker så langt å takke dere som leser. Ser at det er mange som er innom, noe jeg setter stor pris på !




Klasebomber kan minne om leker når de blir funnet av unger.



Feltene som minerydderne jobber i ligger ofte i vanskelig terreng. Bratte skrenter og nedbør blir en stor utfordring. Her jobbes det med seler og tau for å ivareta sikkerheten. Det er alltid førstehjelpspersonell tilstede under rydding. Ulykker skjer nesten aldri - heldigvis.



Her demonstreres et "funn" etter bruk av detektor. Demonstrasjonen skjedde såklart i et allerede ryddet felt.

Dersom noen synes erfaringene fra turen til Libanon er spennende og vil vite mere, er jeg såklart tilgjengelig for oppdrag når vi kommer hjem. Fylkesorganisasjoner i Fagforbundet, Fagforeninger, Lokale lag i folkehjelpa og andre må mer enn gjerne ta kontakt. Jeg kommer til å sette sammen en presentasjon av prosjektet, erfaringer og opplevelser, fakta om situasjonen og personlige refleksjoner.

Ta kontakt på Telefon; 95156468,  E-post; vegard.granaune@fagforbundet.no